Intervju med statsråd Sylvia Brustad
Hvem er nasjonale minoriteter i Norge
Norges internasjonale forpliktelser
Arbeidet mot rasisme og diskriminering
Senter for studier av holocaust
Skades erstatning og billighetserstatning
Barn og unge som hører til nasjonale minoriteter
Minoriteters situasjon i helsevesenet
Stortingsmelding om nasjonale minoritetar er lagt fram– Regjeringa ber om orsaking for den fornorskingspolitikken staten tidlegare har ført overfor dei nasjonale minoritetane. Overgrepa mot romanifolket (taterane/dei reisande) var særs grove og ramma ei etnisk gruppe hardt. For å bøte på dette vil Regjeringa gjere framlegg om at det blir etablert eit senter for dokumentasjon og formidling av kulturen og historia til romanifolket, på Glomdalsmuseet på Elverum, seier kommunalminister Sylvia Brustad.
Regjeringa la fram St.meld. nr. 15 (2000-2001) Dei nasjonale minoritetane i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar 8. desember 2000. Meldinga er ei oppfølging av at Noreg i 1999 ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoritetar. Kvener, skogfinnar og romanifolket (taterane/dei reisande) kjem til syne i Noregshistoria på 1500- og 1600-talet, og på 1800-talet kom jødar og rom (sigøynarar) til. Desse gruppene, som har ei meir enn hundre år lang historie i landet, kallar vi nasjonale minoritetar.
– Det er viktig å komme vekk frå førestellinga om Noreg som eit kulturelt einsarta samfunn. Noreg har alltid vore kulturelt mangfaldig, seier kommunalminister Sylvia Brustad. Ho understrekar at det er mange måtar å vere norsk på. Regjeringa vil arbeide for eit samfunn som fremmar dei føresetnadene som er nødvendige for at personar som høyrer til nasjonale minoritetar, skal kunne uttrykkje, halde oppe og vidareutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Det er første gongen at politikken overfor dei nasjonale minoritetane blir drøfta i ei stortingsmelding. Meldinga inneheld mellom anna tiltak for å styrkje kultur og språk, tiltak for barn og unge, tiltak på utdanningsområdet og tiltak for å fremme deltaking i samfunnet på like vilkår med majoritetsbefolkninga.
– Det er viktig å synliggjere det kulturelle mangfaldet lokalt. Dette er bakgrunnen for at Regjeringa har opna for å godkjenne trespråklege kommunenamn på både samisk, kvensk og norsk, fortel Brustad. Stortingsmeldinga slår fast at alle, uansett bakgrunn, skal ha like høve, rettar og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressursar.
– Dei generelle ordningane vi har i Noreg, til dømes når det gjeld helse- og sosialtenestene, må tilpassast behova til den enkelte. Dette er eit prinsipp som gjeld alle som bur i Noreg, understrekar statsråden. Samstundes påpeker kommunalministeren at på visse område, som utdanning, media og vern av språk og kultur, kan dei internasjonale forpliktingane vi har overfor dei nasjonale minoritetane berre oppfyllast gjennom særlege tiltak for dei gruppene det gjeld. Her har kvart fagdepartement ansvar på sine område. Fleira av departementa har peika på at det er behov for meir kunnskap om desse gruppene, og vil setje i verk tiltak for å betre kunnskapsgrunnlaget.
– I arbeidet med stortingsmeldinga har ein hatt møter med dei nasjonale minoritetane for å høyre deira krav og syn. Deltaking i avgjerdsprosessane er viktig for alle. Også personar som høyrer til nasjonale minoritetar skal kunne påverke tiltak og ordningar som gjeld dei sjølve, både på lokalt og nasjonalt nivå, avsluttar Brustad.
Nasjonale minoriteter er minoritetsgrupper med langvarig tilknytning til landet. I Norge er det jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (taterne /de reisende) og skogfinnene anerkjent som nasjonale minoriteter.
Bosettingen og historien til skogfinnene og kvenene i Norge er et resultat av stor utvandring fra de gamle jordbruksbygdene i Finland og Nord-Sverige. Denne utvandringen begynte på 1500-tallet og skjedde over flere hundre år. De fleste kvenene bor i Finnmark og Nord-Troms, mens skogfinnene har tilknytning til Finnskogen og skogene på Østlandet. Blant kvenene er det en god del som snakker kvensk/finsk, mens skogfinnene i dag bruker norsk.
Den første dokumentasjon på rom i Norden er fra 1505. I kildene fra 1600- og 1700-tallet er det vanskelig å skille mellom rom og romanifolket. Begge gruppene har tradisjonelt hatt et reisende levesett. Mens romanifolket bor spredt over hele landet, bor de fleste rom i Oslo-området.
Jødene er både en nasjonal og en religiøs minoritet. Forbudet i grunnloven mot at jøder fikk bosette seg i riket, ble først opphevet i 1851. Samene er også en nasjonal minoritet i folkerettslig forstand, men dette har mindre praktisk betydning fordi politikken overfor denne gruppa tar utgangspunkt i deres stilling som urfolk.
Staten Norge har skrevet under ulike internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og har gjennom dette påtatt seg plikter overfor de nasjonale minoritetene. Det må likevel understrekes at kommuner og fylkeskommuner har den samme plikten som staten til å være med på å oppfylle de minoritetspolitiske forpliktelsene som Norge har påtatt seg. Dette innebærer blant annet at hensynet til de nasjonale minoritetene skal være med i de politiske prioriteringene som gjøres lokalt.
De to konvensjonene som er viktigst på det minoritetspolitiske området, er Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.
Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter inneholder i hovedsak programbestemmelser som fastsetter mål som statene forplikter seg til å arbeide for å nå. Prinsippene om formell og reell likestilling mellom nasjonale minoriteter og majoritetsbefolkningen står sentralt, og partene forplikter seg til å legge forholdene til rette for at nasjonale minoriteter skal kunne opprettholde og videreutvikle sin egenart. Rammekonvensjonen slår fast at personer selv må avgjøre om de tilhører en nasjonal minoritet, og om de vil påberope seg rettighetene i konvensjonen.
Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk pålegger statene å iverksette særskilte tiltak for å beskytte og styrke minoritetsspråk. Norge har ratifisert pakten for språkene samisk, kvensk/finsk, romanes og romani. Språkpakten pålegger myndighetene å handle aktivt for å sikre vern om minoritetsspråkene. Man skal legge forholdene til rette for undervisning i og læring av minoritetsspråk. Det finnes også en bestemmelse om ikke å diskriminere på grunnlag av språk.
Nasjonale minoriteter har rett til å uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin kultur, sitt språk og sin identitet, og regjeringen vil arbeide for et samfunn som legger til rette for dette. Kulturen til de nasjonale minoritetene er en del av Norges kulturarv.
Kultur og språk er noe grupper av personer er sammen om. Tiltak for å opprettholde og videreutvikle språk og kultur må derfor gjelde gruppene som fellesskap, for eksempel i forhold til media og språkopplæring. Å skape og holde ved like en positiv selvfølelse, å være stolt av sitt eget, kan være et viktig element i å legge til rette for et godt liv både for individer og grupper.
Regjeringen vil opprette et senter for dokumentasjon og formidling av romanifolkets kultur og historie ved Glomdalsmuseet på Elverum med sikte på byggestart i 2001. Den planlagte utstillingen skal fokusere på kulturen til romanifolket og på folkegruppas historie i Norge gjennom flere hundre år. En mindre del vil dreie seg om storsamfunnets holdninger til og tiltak overfor denne minoriteten. Representanter for romanifolket har vært trukket inn i arbeidet med å planlegge utstillingen, og det forutsettes at gruppa vil være representert også i det videre arbeidet.
Regjeringen vil videre medvirke til at Kvæntunet i Porsanger blir gjennomført. Kvæntunet arbeider med dokumentasjon, bevaring og utvikling av kvensk språk, samt kulturarrangement og kultursamarbeid. Arbeidet ved Kvæntunet er viktig fordi det er knyttet til et lokalsamfunn der kvensk språk og kultur fremdeles er levende.
Synliggjøring av kulturelt mangfold gjennom flerspråklige stedsnavn og kommunenavn er støttet av statlige myndigheter gjennom lovverket og gjennom navnekonsulenttjenesten for samiske og finske stedsnavn. I sammenheng med at Lov om stadnamn blir evaluert, vil Kulturdepartementet vurdere krav om bruk av kvenske stedsnavn.
Ytringsfrihetskommisjonen mener minoritetenes muligheter for ytring er en prøvestein på ytringsfrihetens vilkår i samfunnet. Regjeringen mener at en aktiv støtte til ytringsfrihet og ytringsmulighet for minoriteter er et viktig politisk tiltak i et kulturelt mangfoldig samfunn. Støtten til den kvensk-finske avisen Ruijan Kaiku øker til 350 000 kroner i 2001.
Regjeringen understreker at staten har et særskilt ansvar for å sikre at det blir satt i verk tiltak for å sikre likebehandling og motvirke diskriminering. I denne sammenheng er Senter mot etnisk diskriminering opprettet for å gi juridisk bistand til personer som har blitt utsatt for diskriminering og for å dokumentere art og omfang av diskriminering. Videre er det nedsatt et utvalg som skal utrede hvordan det rettslige vernet mot etnisk diskriminering kan styrkes. Utvalget skal legge fram forslag til en lov mot etnisk diskriminering høsten 2001.
Opprettelse av Senter for studier av holocaust er under forberedelse. Som en del av den kollektive delen av jødebooppgjøret, ble det i 1999 bestemt å etablere et slik senter. Formålet skal være å bygge opp kompetanse i Norge om holocaust, og om det norske kapitlet i historien om holocaust. Man ønsker dessuten å utvikle kunnskapsgrunnlaget om livssynsminoritetenes stilling i det norske samfunnet.
Personer som har vært utsatt for overgrep fra offentlige myndigheter, kan ha krav på erstatning etter vanlige norske erstatningsregler. Påstand om foreldelse vil nesten uten unntak bli frafalt i tilfeller der erstatningskrav mot staten er rettslig foreldet og der den skadelidte vil lide et uforskyldt tap dersom foreldelse blir gjort gjeldende. I saker der barn og unge har blitt utsatt for overgrep eller forsømmelse fra offentlige myndigheter, skal det føres en liberal praksis. Fagdepartementene skal avgjøre spørsmålet etter en konkret vurdering av hva som er rimelig i hver enkelt sak.
I en del tilfeller gis det billighetserstatning fra Stortinget til personer som har fått mangelfull skolegang, som har blitt utsatt for feilbehandling i helsevesenet, eller som har blitt utsatt for feilvurderinger i forbindelse med omsorgsovertakelse av barn. Det er et krav at søkeren har kommet spesielt dårlig ut. Billighetserstatning gis på bakgrunn av konkrete overgrep som søkerne har blitt utsatt for, ikke fordi de tilhører en spesiell gruppe eller en nasjonal minoritet.
Hensynet til å bevare dokumentasjon om overgrep mot minoriteter skal veie tungt i avveiinga mellom arkivvern og personvern. Dette er aktualisert i tilknyting til "Taterregisteret" og "Åndssvakeregisteret", som er oppbevart i Riksarkivet. Regjeringen anser at en sletting av denne type registre vil innebære at en sletter dokumentasjon for tidligere tiders overgrep.
Skolen er en sentral samfunnsarena der de nasjonale minoritetene bør være synlige. Det er derfor viktig at skolen gir et sannferdig og fordomsfritt bilde av de nasjonale minoriteter i dagens samfunn og deres situasjon i tidligere tider. For elever med minoritetsbakgrunn er det også viktig at de nasjonale minoritetene blir framstilt på en slik måte at det kan styrke selvbildet til disse elevene.
Elever kan i dag få undervisning i finsk som andrespråk i grunnskolen og videregående skole. Elever har rett til slik undervisning i Finnmark og Troms når minst tre elever på skolen krever det. Det blir arbeidet med utvikling av læremidler til undervisning via internett. Det foreligger tre nettbaserte læreverk i finsk som andrespråk for barnetrinnet. Dette vil bli videreført for ungdomstrinnet. Statens Utdanningskontor i Troms og i Finnmark administrerer en egen tilskuddsordning for opplæring i finsk i grunnskolen. Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet vurderer også ulike tiltak for å få kvalifiserte lærere til finskopplæringen.
Opplæring i skolen er ikke tilpasset folkegrupper som har reising som en del av sin livsform. Regjeringen legger like fullt til grunn at retten og plikten til opplæring gjelder på lik linje for alle barn. Man ønsker derfor på sikt å utvikle undervisningsformer som kan praktiseres selv om elevene reiser en del av sommerhalvåret.
Når det gjelder høyere utdanning, har Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark en viktig rolle i å verne om og føre videre kvensk kultur og kvensk/finsk språk.
Barn som hører til nasjonale minoriteter blir omfattet av Barne- og familiedepartementets tilskuddsordning til tospråklig assistanse i barnehagen. Departementet kan gi tilsagn om forsøksmidler til tiltak i barnehager som skal medvirke til å utvikle nasjonale minoriteters kultur, språk og identitet.
Barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige arenaer hvor barn og ungdom kan dyrke egne interesser og fellesskap. Barne- og familiedepartementet bidrar til at barne- og ungdomsorganisasjoner kan styrkes som arena for medbestemmelse og demokrati gjennom to tilskuddsordninger. Gjennom den ene ordningen gis det støtte til landsomfattende organisasjoner. Men det er også åpnet for at organisasjoner som har et lite rekrutteringsgrunnlag kan få støtte.
I tillegg har det kommet en ny tilskuddsordning med støtte til lokal aktivitet både innenfor og utenfor de tradisjonelle barne- og ungdomsorganisasjonene. Grupper som vil starte en eller annen form for aktivitet for barn og unge på hjemstedet, kan søke.
Lov om barneverntjenester slår fast at barnevernarbeidet skal ta utgangspunkt i det enkelte barnet, familien og det miljøet barnet hører hjemme i. Det skal tas rimelig hensyn til etnisk, religiøs, kulturell og språklig tilhørighet når tiltak vurderes og etableres. Det finnes i dag få studier og lite systematisert kunnskap om de nasjonale minoritetene og deres erfaringer med barnevernet. Barne- og familiedepartementet vil få utarbeidet en nordisk kunnskapsoversikt om barn og ungdom fra nasjonale minoriteter, som også vil omtale barnevernet.
Norsk helse- og sosialpolitikk bygger på at alle brukere har samme rett til å bli møtt med respekt for sin livssituasjon og sin kulturelle bakgrunn. Sosial- og helsedepartementet vil finansiere forskning og dokumentasjon omkring den ideologien som lå bak helse- og omsorgssektorens behandling av personer med bakgrunn fra nasjonale minoriteter. Departementet vil også kartlegge hva slags praksis som ble fulgt i det psykiske helsevernet med hensyn til sykeliggjøring av etnisk identitet.
Norges forskningsråd avsluttet høsten 2001 sitt forskningsprogram om romanifolket (taterne/de reisende), som resulterte i flere rapporter. Programmet ble finansiert av Sosial- og helsedepartementet. Dets konklusjon er at romanifolket ble utsatt for en vidtgående kontroll og fornorskningspolitikk i en stor del av det 20. århundre. Tiltak om bosetting, plassering på institusjon, omsorgsoverdragelse av barn og sterilisering ble koblet sammen på en slik måte at det hele fikk et sterkt element av tvang. Samlet sett gir det et bilde av en sammenhengende og sterkt undertrykkende politikk fra storsamfunnet overfor en utsatt minoritet. Denne politikken var støttet og positivt sanksjonert av offentlige myndigheter (storting, regjering, sentral og lokal forvaltning), men ble i stor utstrekning satt ut i livet av organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse. Forskning på kvenske forhold finner først og fremst sted ved Universitetet i Tromsø. Her er det faste forskerstillinger i kvensk/finsk språk og kultur. Norges forskningsråd har også en egen satsing på kvensk forskning. Generelt har forskningen dreid seg om språk, historie og i noen grad etnologi og folkloristikk.